Slik lærer barnet folkeskikk
Da barna var helt små, tenkte vi ikke så mye på god oppførsel. Vi lo vanligvis da de som babyer rapte høyt, og da de lærte å snakke, syntes vi det bare var søtt da de fornærmet oss uten å mene det eller fremstod som uhøflige. Men når barna starter i barnehagen og de inviteres hjem til hverandre for å leke eller ibursdager, blir det stadig viktigere med god oppførsel.
Barn som ikke lærer respekt, god oppførsel og hvordan man oppfører seg sammen med andre, står i fare for å oppleve at jevnaldrende holder seg unna dem i barnehagen, de kan støte bort lærere og klassekamerater når de går på skolen, og de kan få vansker med sosiale situasjoner som voksne.
Det er dessverre ikke så enkelt å lære barna god oppførsel. Hvis førskolebarn skulle lagd en tegning av universet, ville de plassert seg selv i midten. De er ikke særlig opptatt av hva andre trenger.
Heldigvis har du nok allerede begynt å lære barnet god oppførsel. Da barnet ville ha mer bønner (greit, ris), ba du ham om å si «vær så snill». Og når førskolebarnet får en gave, oppmuntrer du ham ved å spørre «Hva sier du til bestemor da?».
Men selv om det å si «vær så snill» og «tusen takk» er en flott start, er det nok bare en start. Det er så utrolig mye mer et barn skal lære. Det å oppdra barn handler nemlig om å lære dem å oppføre seg pent i en rekke ulike situasjoner. Disse rådene kan være til hjelp:
Start forsiktig. For treåringer begynner man med «vær så snill» og «tusen takk», og deretter innfører man «unnskyld». Høflighet i telefonen, «Hyggelig å møte deg» og takkekort er skikker som ikke brukes lenger.
Lær dem noen strategier. I samme øyeblikk som du tar telefonen eller begynner å snakke med noen, vil førskolebarnet få et plutselig og sterkt behov for å prate med deg. Selv om det er nesten umulig å endre på dette, kan du lære barnet å si høflig «unnskyld» eller å klemme armen din i stedet for å rope. Når han blir eldre, kan du forklare ham forskjellen på gode og dårlige grunner til å bryte inn. Hvis han har lyst på noe godt, så er det en dårlig grunn. Brann på kjøkkenet, derimot, er en god grunn. Hvis barnet bruker en av strategiene, skal du reagere umiddelbart. Hvis du ignorerer en forsiktig klem på armen, så sender det et signal til barnet om at det er bedre å rope – for å få oppmerksomhet.
Lev som du lærer. Si vær så snill, tusen takk og unnskyld til barna dine og alle andre du snakker med. Hvis du ikke sier «vær så snill» når du ber barnet om å rydde opp lekene sine, eller du dropper å si «tusen takk» når mannen din gir deg en gave, så undergraver du alt du har jobbet så hardt for å lære dem.
Vær en god rollemodell. Hvis du holder opp døren for folk bak deg eller du hjelper en gammel mann over gaten, så lærer du samtidig barna dine god oppførsel. Og roper du illsint til dusten som sniker i trafikken, så lærer du dem det motsatte.
Vær konsekvent. Bordskikk og god oppførsel gjelder ikke bare i selskaper eller når dere skal spise ute. Disse må dere øve på hver dag.
Dropp kjeftingen. Altfor mange foreldre setter i gang med lange skjenneprekener som «Vær stille! Hvor mange ganger må jeg si at du ikke skal rope inne?» Korte og presise beskjeder som «Innestemme, er du snill» fungerer mye bedre. Det samme gjelder bordskikk. Hvis barnet plukker opp maten med hendene, kan du bare gi henne en gaffel i stedet for å ramse opp skikk og bruk når det gjelder spisebestikk.
Flere gulrøtter, mindre ris bak speilet. Førskolebarn vil gjerne gjøre det som er riktig selv når de ikke helt vet hva det er. Og de elsker skryt. Så når barnet oppfører seg pent, skal du være raus med ros. Og vær konkret: «Jeg er veldig stolt av deg for at du sa til lillebror at du var lei deg for at du mistet kassen på tåen hans.»
Vis respekt for barnet ditt. Hvis barnet oppfører seg frekt, skal du ta ham til side slik at dere kan snakke om det alene. Hvis du kritiserer barnet foran andre, blir han flau og det kan føre til at han oppfører seg enda frekkere senere for å ta igjen.
Innfør og gjennomfør konsekvenser. Du bør forvente stadig bedre oppførsel fra barnet etter hvert som han blir eldre. Hvis han krever at du skal gå til stuen for å hente bamsen han glemte, bør du si at han må hente den selv. Og hvis han ikke sier takk når du gir ham glasset med melk han ba om, bør du ta det vekk helt til han gjør det.
Og til slutt – vær realistisk. Det å lære barnet sitt god oppdragelse er en prosess som vil ta mange år. Og i mellomtiden må du nok belage deg på å gjenta dette ørten ganger hver dag for barnet helt til budskapet virkelig når inn.