Mating av babyen: når skal du gå over til melk

Melk er en av de viktigste matvarene i barns kosthold. Det er en unik og forholdsvis rimelig kilde til protein, kalsium og vitamin D ogA, som er svært viktig for både veksten og for å styrke skjelettet i mange år fremover. Men som med det meste – det kan bli for mye melk også. Dessutenfinnes det barn som er allergiske mot melk eller som ikke fordøyer det ordentlig.

Melk er viktig Her er noen retningslinjer som gir melken rett plass i kostholdet.

  • Barn under ett år skal aldri få melk. Hvis du ikke ammer, bør du gi barnet morsmelkerstatning basert på kumelk. Morsmelkerstatning bryter ned de store melkemolekylene i mindre deler som det er enklere å fordøye. Ubehandlet melk, derimot, kan forårsake en reaksjon i slimhinnen i barnets fordøyelsessystem som kan føre til et sakte, men konstant blodtap. (Fra barnet er ett år kan det lettere og tryggere fordøye melken.) Det er også studier som viser at tidlig innføring av melk kan føre til allergier senere i livet.

  • For mye er ikke bra. Noen barn drikker så mye melk at de ikke orker å spise andre og mer næringsrike måltider og matvarer. De kan fortsette å legge på seg og vokse, men de får ikke et variert kosthold. Barn i alderen ett til tre år trenger to til tre kjøkkenglass med melk om dagen. Melk inneholder imidlertid lite jern, fiber, sink og andre næringsstoffer som er viktige for barnets utvikling.

  • Og det er ikke alle barn som tåler melk. Ekte melkeallergi, der kroppen danner antistoffer for å bekjempe melken som om den var en trussel, kan være alvorlig. Når barnet har slik allergi, kan selv små mengder forårsake symptomer som oppkast, diaré, kløe i ansiktet, munnen eller over hele kroppen, hovne lepper og øyne, gisping og pustevansker. Såpass alvorlige reaksjoner er heldigvis sjeldne, men hvis det gjelder ditt barn må du aldri gi henne noe som inneholder melk. Det blir en bijobb å lese ingrediensoversikter for foreldre med barn som får slike reaksjoner. Mange barn vokser fra slik allergi, men hvis den starter etter treårsalderen vil den sannsynligvis følge barnet livet ut.

  • Laktoseintoleranse er mer utbredt enn allergi. Laktose er en type sukker som finnes i melken, og mange har problemer med å fordøye det. Melkemengden avgjør graden av oppblåsthet, tarmgass og magesmerter knyttet til laktoseintoleranse. Mange laktoseintolerante barn tåler produkter som yoghurt og ost selv om de ikke klarer å drikke ren melk. Det kan være nødvendig å gå over til soyabasert morsmelkerstatning eller drikke for en stund. Hvis barnet har vedvarende laktoseintoleranse, bør du snakke med barnelegen om et alternativ til å drikke melk.

  • Det er ikke alle barn som liker melk. Hvis barnet ditt nekter å drikke melk og det ikke er tegn til problemer med fordøyelse eller allergi, kan du prøve å smaksette den med sjokolade, jordbær, vanilje eller annen smak barnet liker. Hvis barnet ikke vil eller klarer å drikke melk, kan du erstatte den med andre kalsiumrike matvarer, slik som kalsiumberiket appelsinjuice, ost, yoghurt, cottage cheese, tofu og sardiner med bein. Det kan være behov for kalsiumtilskudd, avhengig av i hvilken grad barnet godtar andre kalsiumkilder.

  • Såkalte helsedrikker av soya eller ris eller ikke nødvendigvis næringsrike. Hvis du ikke vil gi barnet melk, må du passe på å erstatte den med matvarer som er beriket med kalsium og vitamin A og D. Isolerte tilfeller av rakitt, en sykdom grunnet kalsiummangel som nesten var forsvunnet for flere tiår siden på grunn av vitamintilskudd i melk, er nå blitt rapportert fordi barn drakk disse næringsfattige drikkene i stedet for melk. Snakk med barnelegen slik at du er sikker på at du bruker rett produkt for barnet ditt.

Har du melk? Hva slags, da? Frem til nylig anbefalte barneleger at barn mellom ett og to år skulle drikke helmelk, og deretter lettmelk fra de var to år. Dette var basert på enoppfatning av at lettmelk kanskje ikke inneholdt nok av det viktige fettet som hjernen og nervesystemet trenger for å utvikles i andre leveår.

Men en nyere studie fra Skandinavia fulgte opp barn som fikk skummetmelk fra de ble avvent og frem til de var fem år, og sammenliknet dem med barn somdrakk helmelk i samme periode. Det viste seg at det var ingen forskjell i verken vekst eller nevrologisk utvikling.

Hva slags melk barnet gis kan også avhenge av andre faktorer, for eksempel at familien har en sykdomshistorie med kolesterol og hjerteinfarkti tidlig alder, og om barnet sliter med å legge på seg. Snakk med barnelegen hvis du trenger råd om melk – han kan hjelpe deg med å avgjørehva som er best for barnet ditt.

Cookiesamtykke